Haugesund Badmintonklubb
Her har vi samlet litt historie om badminton, om opprinnelsen og hvorfor det heter akkurat badminton. Det er også litt fakta om sporten.
Med forbehold om at rekorder kan slås, kan siden i en stund ikke være oppdatert.
Har du er bidrag vil vi gjerne høre fra deg!
Spill med fjærball av forskjellig type har over tusen års tradisjon i Kina, Japan og Thailand, samt blant syd- og nordamerikanske indianerstammer. På 1600-tallet ble spillet med fjærball populært, siden det krevde liten plass og kunne spilles inne på slott og herregårder.
Badminton ble først og fremst utviklet fra racketspillet "Poona", som britiske offiserer på permisjon fra india tok med seg hjem til England. På 1850-tallet ble "Poona" spilt på blant annet hertugen av Beuforts eiendom, "Badminton House" i Gloucestershire. Siden badminton ikke hadde noe engelsk navn ble det kjent som "det spillet man spiller på Badminton", og etter hvert ble det rett og slett hetende badminton.
Her har vi plukket ut noen grunnregler for deg som vil ha en rask innføring i hvordan badminton fungerer.
Ser du noe som er feil eller du lurer litt ekstra på, ta gjerne kontakt med oss.
Før kampen begynner skal det trekkes lodd om hvem som kan velge først. En kan velge mellom å serve, å motta serven eller man kan velge side. Den som har tapt loddtrekningen kan velge blant de alternativene som gjenstår. Den som har vunnet ett sett server først i neste sett.
Vanlig praksis: Slå opp ballen og la den ballen peker på, velge.
En badmintonkamp spilles best av tre sett.
For å vinne et sett må man ha 21 poeng. Ved stillingen 20-20 må settet vinnes med to poeng. Et sett spilles imidlertid ikke lenger enn til 30 poeng, så et sett kan vinnes 30-29. Spillerne skal bytte side mellom hvert sett. I avgjørende sett byttes side når den som leder har fått 11 poeng.
I hvert sett har man krav på 60 sek. pause når den som leder kampen har 11 poeng. Mellom settene har man krav på 120 sek. pause.
Begge spillerne kan vinne poeng på serven. Man fortsetter å serve så lenge man vinner ballen. Når man taper en ballveksling går serven over til motstanderen. Linjene er en del av spillefeltet, så det skal ikke dømmes feil når ballen treffer en linje. Når spillet er i gang kan man stå hvor man vil, og det er ikke feil om man trår utenfor banen.
Når man har et jevnt antall poeng (0, 2, 4, 6... osv.) skal man avgi serven fra høyre servefelt. Har man et ujevnt antall poeng (1, 3, 5, 7... osv.) avgir man serven fra venstre servefelt.
Før kampen starter, skal spillerne bestemme hvem som tar den første serven fra høyre serverute, og hvem på motstanderlaget som skal ta imot serven.
Serveren fortsetter å serve frem til han/hun taper ballvekslingen. Serven går da til motstanderparet. Når ballen vinnes tilbake, skal man bytte server, som avleverer serven fra den serveruten som tilsvarer parets poeng (0, 2, 4, 6...osv. skal serves fra høyre felt, 1, 3, 5, 7... osv. skal serves fra venstre felt).
Under spillets gang er det ingen restriksjoner på spillernes plassering på sin banehalvdel eller hvem som skal returnere ballen.
I en korrekt serve skal en del av begge føttene til både server og mottaker være i kontakt med banen inntil serven er avgitt. Når ballen treffer racketen i serven skal hele ballen være under serverens midje (nederste ribben), og racketen skal peke nedover.
Det er feil (tapt ballveksling) hvis en spiller berører nettet eller nettstolpene med racket, kropp eller bekledning under spillet.
